JEG MÅ KASTE OPP. Takler det ikke, det er for mye, blir for mye mat. Jeg greier ikke å kaste opp når jeg er hos mamma, og nå blir jeg et rabalder innvendig av å måtte stenge det inne. Jeg har ingen å si det til, ingen jeg kan si rett ut til hvordan jeg har det her og nå – akkurat nå. Nå blir jeg feit igjen….. Jeg var så stolt av meg selv siden jeg klarte å holde oppkasten og tvangstankene unna i over 1 mnd slik at jeg fikk til å trene litt, spise normale mengder til normale tider, gikk ned 2 kilo! 
Men nå er de dager forbi. Igjen. Håper jeg sulter i syden, håper virkelig jeg kan klare å spise magrere. ikke mindre, men magrere. Haha, hvorfor gidder jeg å i det hele tatt tenke tanken, det skjer ikke likevel. Bulimifaenskap. Overspisefaenskap. Adafaenskap.
Jeg har så mange følelser som suser innvendig nå, det er mest frykt for kiloene og kroppen min akkurat nå tror jeg. Får ikke trena noe, jeg spiser for store porsjoner, småspiser, og skal i tillegg til syden i 3 uker aleine. Syden = lite klær = invendig opprør!!! Og ja, skal også ligge på dobbeltrom med en totalt fremmed person. Aner ikke hvem han/hun er, treffer gruppa jeg reiser med på tur nedover på gardermoen.
Hvis du ikke skjønner hvorfor en med bulimi ikke klarer å bare "la vær å spise så mye og la vær å spy" så kan jeg bare nevne det sånn helt enkelt at nei, det er ikke lett å ta dop ifra en narkoman. Man får ikke ro før man har gjort det man skal.
Og jeg, jeg føler ikke en dritt. Føler kanskje litt, blir ørlitegrann betatt, men det går over fortere enn svint. Fanden ta lamictal. Idag fikk jeg beskjed av min lege at jeg skal øke dosen atter en gang. 300mg to ganger daglig nå. Normalverdien ligger mellom 10 og 50 mener jeg hun sa, jeg ligger på 7. 
Nå har jeg økonomien på noenlunde rett kjøl framover. Glede! 